Sensor-styring har gått fra å være en kuriositet i premium-segmentet til å bli en av de viktigste differensieringene blant vedovner i 2026. Tre teknologier dominerer markedet: Jøtul Zensoric med elektronisk temperatursensor og motorstyrt spjeld, HWAM Autopilot med mekanisk bimetall-regulering, og Rais Bionic Fire med dobbelt brennkammer. I tillegg har Aduro-tronic gjort automatisk luftstyring tilgjengelig i budsjettsegmentet. Denne guiden går gjennom hva de ulike systemene faktisk gjør, hvor mye ekstra du betaler, og hvem som har størst nytte av sensor-styring. Vi sammenligner ni konkrete modeller på pris, virkningsgrad, drift og bruksområde — og forklarer hvilke krav installasjonen stiller for at automatikken skal fungere som tiltenkt.
Hva er en smart vedovn?
“Smart vedovn” er ikke et beskyttet begrep i Norge. I praksis dekker det vedovner med automatisk luftstyring — der primær-, sekundær- og tertiærluft justeres uten manuell innblanding fra fyreren. Den enkleste varianten er en mekanisk bimetallfjær som krummer seg etter temperatur (HWAM Autopilot). Den mest avanserte er elektronisk styring med temperatursensor, motorstyrt spjeldmotor og digital display (Jøtul Zensoric, Rais Bionic Fire).
Hovedpoenget er det samme uansett teknologi: forbrenningen optimaliseres kontinuerlig gjennom alle tre fyringsfaser — opptenning, hovedfyring og utbrenning. En vanlig manuell vedovn krever at fyreren åpner spjeldet bredt ved opptenning, justerer ned etter cirka 10–15 minutter når flammene er gode, og lukker mer etter hvert som glørne tar over. I praksis gjør de fleste dette feil eller upresist. Sensor-styringen fjerner dette helt.
Konsekvensen er målbar: ifølge erfaringsdata fra Peisovn.no havner manuelt fyrte vedovner ofte på 65-75 % virkningsgrad i praksis, mens sensor-styrte modeller leverer 76-87 % jevnt. Lavere underventilering betyr i tillegg mindre partikkelutslipp (PM2.5) og mindre soting på glass og pipe.
Det er verdt å understreke at “smart” ikke nødvendigvis betyr “tilkoblet”. De fleste sensor-styrte vedovner på markedet i 2026 er ikke wifi-enheter — de er lokale systemer der sensorer og spjeldmotor jobber direkte sammen, uten at noen data forlater huset. Kun HWAM SmartControl og Aduro-appen tilbyr ekstern overvåking, og selv da gjør appen ingenting med fyringen — den viser bare status. Selve forbrenningsoptimaliseringen skjer i ovnen, hver gang, uavhengig av om mobilen er i nærheten.
En annen viktig nyanse: sensor-styring kompenserer ikke for dårlig ved. En tørr og kløyvd vedkubbe gir 4-5 ganger mer energi per kilo enn en fuktig kubbe — den forskjellen kan ingen sensor regulere bort. Smart-teknologien optimaliserer det som forbrennes, men forutsetter at brenselet er av rimelig kvalitet. Vi kommer tilbake til dette i kapitlet om brukerkrav.
Jøtul Zensoric — pionér på automatisk luftstyring
Jøtul Zensoric er det norske flaggskipet innen smart vedfyring. Plattformen er i 2026 tilgjengelig på tre modeller i Jøtul F 170-serien:
| Modell | Pris fra | Vekt | Høyde | Beste bruk |
|---|---|---|---|---|
| Jøtul F 171 Zensoric | 44 990 kr | 148 kg | Kompakt | Inngangsmodell, mindre stuer |
| Jøtul F 174 Zensoric | 49 990 kr | 169 kg | Standard | Flaggskip, vanlige stuer |
| Jøtul F 176 Zensoric | 49 990 kr | 183 kg | 1500 mm søyle | Stuer med høy takhøyde |
Teknologien består av tre elementer:
- Temperatursensor i brennkammeret som leser temperatur kontinuerlig
- Motorstyrt 3-trinns luftspjeld som regulerer primær-, sekundær- og tertiærluft separat
- USB-C-batteri som driver elektronikken — én fulladning på 2-3 timer varer en hel fyringssesong
Det at Zensoric ikke krever strømkontakt nær ovnen er en stor praktisk fordel — du kan installere den hvor som helst i stuen uten å tenke på kabling. Samme prinsipp gjør at den fungerer like godt i hytter uten strøm; du lader bare opp i forkant av sesongen.
Jøtul har også lisensiert Zensoric til søsterselskapet Scan. Scan 79 Zensoric bruker samme sensor og spjeldmotor som F 174, men i stålkonstruksjon med bredere flammeutsikt og 81 % virkningsgrad. Det er et viktig signal til markedet: Zensoric er ikke Jøtul-eksklusivt, det er en konsernplattform.
Forskjellen mellom de tre Zensoric-modellene ligger i form og format, ikke i teknologi. F 171 er den minste og lettest plasserte — passer godt i mindre stuer eller når du vil minimere visuelt fotavtrykk. F 174 er flaggskipet med 156° buet glassfront og bredeste flammeutsikt. F 176 er den høye søyleformede varianten på 1500 mm, designet for stuer med høy takhøyde der lavere modeller ville sett underdimensjonert ut. Alle tre har samme 5 kW effekt, samme støpejernkonstruksjon og samme Zensoric-elektronikk.
For en dypere teknisk gjennomgang, se slik fungerer Jøtul Zensoric — teknisk forklart.
HWAM Autopilot, IHS og SmartControl
HWAM tar en helt annen tilnærming. Mens Jøtul satser på elektronikk, holder HWAM seg til mekanikk — så langt det går.
Autopilot IHS (Intelligent Heat System) er hjertet i HWAM-systemet. Det er en bimetallfjær — to metaller med ulik utvidelseskoeffisient som er sveiset sammen. Når fjæren varmes opp, krummer den seg, og krumningen brukes til å åpne eller lukke luftspjeldet. Ingen elektronikk, ingen batteri, ingenting som kan gå i stykker elektronisk. Bimetallet sitter slik at det leser brennkammertemperaturen direkte, og spjeldet justeres med samme bevegelse.
Fordelen med mekanikken er pålitelighet. Det er ingenting som krever vedlikehold, lading eller programmering. Ulempen er at finjusteringen ikke er like presis som elektronisk regulering — bimetallet reagerer på temperatur, ikke på røykgass-sammensetning eller oksygennivå.
SmartControl er HWAMs valgfrie app-modul. Den fjernstyrer ikke fyringen — du kan ikke tenne ovnen via mobilen — men gir:
- Sanntidstemperatur i brennkammeret
- Varsel når du bør legge på mer ved
- Logg over fyringshistorikk og virkningsgrad
- Diagnostikk hvis noe avviker fra normalområdet
I 2026-katalogen finner du tre HWAM-modeller med Autopilot:
| Modell | Pris fra | Effekt | Material | Spesielt |
|---|---|---|---|---|
| HWAM 3120M | 30 995 kr | 4,8 kW | Stål | Inngangsmodell, ren Autopilot |
| HWAM 3520C | — | 4,8 kW | Stål + valgfri kleberstein | Kombinerer smart med varmemagasin |
| HWAM 4660M | — | Høyere | Stål | For større stuer |
HWAM 3520C er særlig interessant fordi den kombinerer to ulike trender — sensor-styring og varmelagring i kleberstein — i samme ovn. Det gir et langt varmeavtrykk etter at flammene har dødd ut, kombinert med jevnt høy virkningsgrad mens det fyres. For boliger der man fyrer på kvelden og vil ha gjenværende varme i timer etterpå, er kombinasjonen ofte mer praktisk enn ren sensor-styring alene.
Filosofisk er HWAM-tilnærmingen interessant. Der Jøtul satser på elektronikk og sensorer som kan måle og varsle, holder HWAM seg til prinsippet “det enkleste som virker”. En bimetallfjær har ingen levetid på elektroniske komponenter — den fungerer like presist etter 20 år som den dagen den ble installert, så lenge den ikke er fysisk skadet. For brukere som verdsetter langsiktig pålitelighet over digital finjustering, kan dette være avgjørende.
Aduro Tronic og Rais Bionic Fire
På den ene siden av smart-segmentet finner vi den billige inngangsmodellen, på den andre den dyreste og mest tekniske.
Aduro 9 Air er det billigste alternativet på markedet. Den koster fra 22 490 kr og bruker Aduro-tronic — en automatisk luftstyring som regulerer primær- og sekundærluft basert på temperatur. Aduro-tronic er enklere enn både Zensoric og HWAM Autopilot, men prinsippet er det samme: brukeren slipper å justere spjeldet manuelt. Med 8 kW nominell effekt er Aduro 9 Air også en av de kraftigste modellene i smart-segmentet.
Aduro 9 Air er det første valget hvis du vil ha sensor-styring uten å betale premium. Den havner i samme prisklasse som mange manuelle vedovner.
Aduro går også lenger enn de andre med sin hybridserie (H1, H4 Lux, H6 Lux). Disse kombinerer vedfyring og pelletsfyring i samme ovn:
- Vedfasen fungerer som en vanlig vedovn med automatisk luftstyring
- Pelletsfasen kan styres via smartphone-app — du kan slå pellets-fyringen av og på, justere effekt, og programmere tidsstyrt oppstart
Energiklasse A+ og virkningsgrad opp til 87 % gjør hybridserien til et av de mest effektive valgene på markedet. Se Aduro Hybrid-serien (H4/H6 Lux) for full oversikt.
Rais Bionic Fire er smart-segmentets flaggskip og det dyreste alternativet — fra 70 440 kr. Det som rettferdiggjør prisen er den unike konstruksjonen: dobbelt brennkammer. Det første kammeret brenner veden, mens det andre kammeret etterforbrenner røykgassene før de slippes ut i pipen. Kombinert med sensor-basert luftstyring gir dette 86 % virkningsgrad — den høyeste blant smarte vedovner i ordinær norsk handel.
Bionic Fire har også en Shapestone-front i stedet for vanlig stål eller støpejern, noe som gir et distinkt design som passer i moderne interiør med rene linjer. Vekten på 180 kg er sammenlignbar med F 176 Zensoric, men effekten er lavere (4,6 kW vs 5 kW). Til gjengjeld henter Bionic Fire ut langt mer energi per innfyrt kilo ved på grunn av etterforbrenningen i det andre kammeret. Praktisk betyr det at man kan fyre mindre og oftere, eller bruke samme vedmengde til lengre varmeavgivelse.
Bionic Fire passer best i moderne villaer og leiligheter der både virkningsgrad og estetikk teller — og hvor totalbudsjettet for vedovn med installasjon kan strekkes til 90 000-100 000 kr. For majoriteten av norske brukere er prisen et hinder, men i premium-segmentet er den teknisk overlegen.
Anbefalte smarte vedovner
Her er hovedmodellene som er aktuelle i 2026, sortert etter teknologi og prisklasse:
| Modell | Teknologi | Effekt | Virkningsgrad | Pris fra | Material |
|---|---|---|---|---|---|
| Aduro 9 Air | Aduro-tronic | 8 kW | 78 % | 22 490 kr | Stål |
| HWAM 3120M | Autopilot IHS | 4,8 kW | 80 % | 30 995 kr | Stål |
| Jøtul F 171 Zensoric | Zensoric | 5 kW | 76 % | 44 990 kr | Støpejern |
| Aduro H1 | Aduro-tronic + hybrid | 7 kW | 87 % | 46 990 kr | Stål |
| Jøtul F 174 Zensoric | Zensoric | 5 kW | 76 % | 49 990 kr | Støpejern |
| Jøtul F 176 Zensoric | Zensoric | 5 kW | 76 % | 49 990 kr | Støpejern |
| Scan 79 Zensoric | Zensoric (lisensiert) | 5,8 kW | 81 % | — | Stål |
| HWAM 3520C | Autopilot + kleberstein | 4,8 kW | 80 % | — | Stål + kleberstein |
| Rais Bionic Fire | Sensor + dobbelt brennkammer | 4,6 kW | 86 % | 70 440 kr | Shapestone-front |
Modellvalget styres i praksis av tre forhold: budsjett, om du trenger ekstra varmelagring, og om huset har strøm tilgjengelig nær installasjonsstedet.
Typiske brukerprofiler:
- Førstegangsfyrer eller hyttebruker uten rutine: Jøtul F 171 Zensoric eller HWAM 3120M. Sensor-styringen gir lav inngangsterskel og lave krav til kunnskap.
- Storfamilie der flere skal kunne fyre: Jøtul F 174 Zensoric eller HWAM 3520C. Konsistent forbrenning uavhengig av hvem som legger på ved.
- Designorientert bolig med moderne interiør: Jøtul F 176 Zensoric (høy søyle) eller Rais Bionic Fire (Shapestone-front).
- Maks effekt, høyest virkningsgrad: Rais Bionic Fire — 86 % og dobbelt brennkammer.
- Stor stue, høy effekt: Aduro 9 Air (8 kW) eller HWAM 4660M.
- Hytte uten strøm: Jøtul Zensoric (batteridrevet) eller HWAM Autopilot (mekanisk). Unngå Aduro hybrid med pellets-mater.
- Daglig fyrer som vil ha varmemagasin: HWAM 3520C med kleberstein, eller en hybrid-modell.
- Stramt budsjett, men vil ha sensor-styring: Aduro 9 Air fra 22 490 kr.
Smart vs manuell — fordeler og ulemper
Den store debatten er om sensor-styring faktisk er verdt prisforskjellen. La oss ta det punkt for punkt.
Argumenter for smart vedovn:
- Jevn virkningsgrad uavhengig av brukererfaring (76-87 % vs 65-75 % manuelt)
- Mindre soting på glass og pipe
- Lavere partikkelutslipp (PM2.5)
- Mindre risiko for over-/underventilering
- Varsel om optimal påfylling
- Lavere vedforbruk per kWh varme produsert
- Ecodesign 2022-kompatibilitet
Argumenter for manuell vedovn:
- Lavere innkjøpspris (typisk 20 000 kr mindre)
- Ingen elektronikk som kan svikte
- Ingen batteri som må lades
- Enklere reservedeler over tid
- En erfaren fyrer kan komme nær samme virkningsgrad selv
Det viktigste spørsmålet du må stille deg er: hvor konsistent er fyringsteknikken i husholdningen? Hvis flere personer fyrer, eller hvis du fyrer sjelden og ikke får rutine — er sensor-styringen ofte verdt det. Hvis du er en daglig fyrer som mestrer teknikken, er det vanskeligere å forsvare ekstrakostnaden. Se F 174 Zensoric vs F 130 — sensor eller manuell? for en direkte modell-mot-modell-sammenligning.
Tids- og vedsparing — en grov regnestykke:
Hvis du bruker 3 favner ved per sesong (vanlig for moderat bruk) til en pris på 5 000 kr per favn, er totalkostnaden 15 000 kr. Med 10 % bedre virkningsgrad sparer du ca 1 500 kr per sesong. Det betyr at 20 000 kr i merkostnad for sensor-styring teoretisk tjenes inn på 13 år. Det er en lang tilbakebetalingstid, og økonomien alene er sjelden hovedargumentet. Argumentene som faktisk vinner — i samtaler med kjøpere — handler om bekvemmelighet, jevnere varme og rent glass.
For erfarne fyrere blir argumentet ofte snudd på hodet: hvorfor betale 20 000 kr ekstra for å automatisere noe jeg allerede mestrer? Det er en helt rimelig vurdering, og vi ser ingen grunn til å overtale denne brukergruppen til å oppgradere.
Pris-segment for smarte vedovner
Smart-segmentet sprer seg over et bredt prisspenn. Slik fordeler det seg i 2026:
| Prisklasse | Eksempler | Hva får du |
|---|---|---|
| 20-30 000 kr | Aduro 9 Air | Aduro-tronic, automatisk luftstyring, ingen app |
| 30-45 000 kr | HWAM 3120M | Autopilot IHS, mekanisk bimetall, SmartControl tillegg |
| 45-55 000 kr | Jøtul F 171/174/176 Zensoric, Aduro H1 hybrid | Elektronisk sensor, USB-C-batteri, eller hybrid ved/pellets |
| 55-70 000 kr | HWAM 3520C med kleberstein | Smart + varmelagring kombinert |
| 70 000+ kr | Rais Bionic Fire | Dobbelt brennkammer, 86 % virkningsgrad, Shapestone-front |
For en bredere prisoversikt på tvers av alle vedovn-segmenter, se peisovn-priser 2026. Hvis du vurderer å bytte ut en eldre vedovn, kan også byttekampanje peisovn være relevant — flere kommuner har egne ordninger som reduserer prisforskjellen.
Brukerkrav: hva trenger du for å utnytte funksjonen?
Sensor-styring stiller enkelte krav for å fungere optimalt:
Veden må være tørr. Sensor-systemene er kalibrert for ved med under 20 % fuktighet. Fuktig ved gir dårligere forbrenning uavhengig av sensor — og kan i verste fall gjøre at sensoren overkompenserer og lukker spjeldet for tidlig.
Skorsteinstrekken må være tilstrekkelig. Smart-systemene regulerer luftinntak, men de kan ikke kompensere for dårlig trekk. Hvis pipa er for kald eller for lav, fungerer ikke automatikken etter intensjon. Test trekken før installasjon.
Pakninger må være tette. Lukket forbrenning er en forutsetning for at sensor-styringen skal kunne kalibrere riktig. Hvis dørpakningen lekker eller askeluken ikke tetter, må luftspjeldet kompensere for falskluft og vil aldri komme i ideal-modus. Pakninger skal sjekkes årlig.
Batteri må lades (Zensoric). For Jøtul Zensoric — sjekk batterinivået før hver fyringssesong. USB-C-lader følger med ovnen. Fulladning tar 2-3 timer.
App krever Wi-Fi (HWAM SmartControl, Aduro). SmartControl-appen til HWAM og Aduro-appen krever Wi-Fi-tilkobling for å vise data på mobilen. Selve fyringen fungerer uavhengig av nettet — appen er kun et overvåkingsverktøy.
For hyttebruk uten strøm er Jøtul Zensoric (batteridrevet) og HWAM Autopilot (rent mekanisk) de mest praktiske valgene. Aduros hybridserie passer ikke i hytter uten strøm fordi pelletsmateren krever fast nettstrøm.
Installasjon og servicekrav:
Alle smarte vedovner skal installeres av kvalifisert installatør og kontrolleres av feier i tråd med kommunens regler. Selv om automatikken reduserer brukerfeil, gjelder samme branntekniske krav som for manuelle vedovner: avstand til brennbart materiale, godkjent gulvplate, og pipekonstruksjon dimensjonert for ovnens effekt.
For elektroniske systemer (Zensoric) anbefaler vi:
- Sjekk batterilading hver høst, før første fyring
- Hold sensoren ren — aske og sot kan dempe målepresisjon over tid
- Test spjeldmotorens bevegelse ved sesongstart
- Følg produsentens anbefalte serviceintervall (typisk hvert femte år for kontroll av elektronikk)
For mekaniske systemer (HWAM Autopilot) er vedlikeholdet enklere. Bimetallfjæren krever ingen kalibrering eller batteribytte, men spjeldarmen bør kontrolleres for fri bevegelse en gang i året. Hvis fjæren blir sittende fast, vil systemet ikke regulere riktig — symptomet er som regel sotete glass og dårlig trekk.
Hva med eksisterende pipe og bolig?
Sensor-styring stiller ingen spesielle krav til pipekonstruksjonen utover det som gjelder for tilsvarende manuelle modeller. Dimensjonering, isolering og høyde følger samme regler. Det som er verdt å sjekke er at trekken er stabil — for hyttepiper og lavere boligpiper kan kald skorstein gi varierende trekkforhold, og automatikken vil i så fall ikke gi forventet resultat før pipa er varm. For nybygg med lavt energibehov og tett klimaskall, bør man også sikre tilstrekkelig forbrenningsluft via friskluftventil — sensor-styring kan ikke kompensere for oksygenmangel i rommet.
Relatert lesning
Ofte stilte spørsmål
- Hva betyr egentlig en "smart" vedovn?
- I 2026-kontekst betyr det en vedovn med automatisk luftstyring — sensorer som leser brennkammertemperatur (og noen ganger røykgasstemperatur eller oksygennivå), og en motor- eller bimetallstyrt mekanisme som åpner og lukker primær-, sekundær- og tertiærluft uten at du må gjøre noe manuelt. De mest avanserte variantene har også appstyring, varsel om påfyll og batteri-/strømdrift. "Smart" er ikke et beskyttet begrep; det dekker alt fra rene mekaniske bimetallfjærer (HWAM Autopilot) til full elektronisk styring (Jøtul Zensoric).
- Hva er forskjellen på Jøtul Zensoric, HWAM Autopilot og Rais Bionic Fire?
- HWAM Autopilot bruker en mekanisk bimetallfjær — en metallremse som krummer seg etter temperatur og åpner/lukker spjeldet. Ingen elektronikk, ingen batteri, ingen app — men også mindre fininnstilt regulering. Jøtul Zensoric bruker en elektronisk temperatursensor og en motorstyrt spjeldmotor med tre separate luftkanaler. Drives av USB-C-batteri og kan varsle når veden bør etterfylles. Rais Bionic Fire har et helt eget konsept — dobbelt brennkammer hvor det andre kammeret etterforbrenner røykgassene, kombinert med sensor-luftstyring. Resultatet er 86 % virkningsgrad, den høyeste blant smart-vedovner i vanlig norsk handel.
- Lønner det seg å betale ca 20 000 kr ekstra for en sensor-styrt vedovn?
- Det avhenger av hvor erfaren vedfyrer du er, og hvor mange i husstanden som skal kunne fyre. Den største gevinsten ligger hos brukere som ikke har rutine — sensor-styring hever bunnivået på forbrenningskvaliteten betydelig, holder glasset rent, gir jevnere varme og lavere utslipp. En erfaren fyrer kan komme nær samme virkningsgrad manuelt, men sliter med å være konsistent over tid. Hvis du fyrer sjelden, har barn eller ektefelle som også fyrer, eller bare vil slippe å tenke på luftspjeld — er prisforskjellen ofte verdt det. Hvis du er en daglig fyrer som mestrer manuell teknikk, er det vanskeligere å forsvare ekstrakostnaden.
- Trenger smarte vedovner strømkontakt nær ovnen?
- Det varierer. HWAM Autopilot (mekanisk bimetall) trenger ingen strøm. Jøtul Zensoric drives av et innebygd, oppladbart batteri som lades via USB-C — fulladning tar 2-3 timer og varer typisk en hel fyringssesong. Du trenger ikke kontakt nær ovnen. SmartControl-tillegget hos HWAM krever derimot enten batterier eller strømtilkobling, avhengig av modell. Aduros hybridovner med pelletsfunksjon krever fast strømtilkobling for pelletsmateren. Sjekk alltid produsentens spec før installasjon.
- Fungerer sensor-styring i hytter uten strøm?
- Ja for de batteridrevne systemene — Jøtul Zensoric kan lades opp på en mobillader eller powerbank før hytteturen og holder en hel sesong på én lading. HWAM Autopilot er rent mekanisk og trenger aldri strøm. Aduros hybrid-modeller (H1, H4/H6 Lux) som krever pellets-mater er derimot avhengige av nettstrøm og passer dårlig i hytter uten strøm. For hyttebruk er Jøtul Zensoric og HWAM Autopilot de mest praktiske valgene.
- Kan jeg styre den smarte vedovnen fra mobilen?
- Delvis. Du kan ikke fjernstyre selve fyringen — ovnen kan ikke tenne seg selv. Det HWAM SmartControl og Aduro-app gjør, er å vise brennkammertemperatur i sanntid, varsle deg når du bør legge på mer ved, og logge fyringshistorikk. Aduros hybridmodeller med pellets er unntaket — der kan pelletsfasen faktisk styres via app fordi det er automatisk innfyring. Jøtul Zensoric har ikke app i 2026, men gir varsel via display på selve ovnen.
- Hvor mye lavere utslipp gir sensor-styring?
- Konkrete tall avhenger av modell og brukeradferd, men sensor-styring fjerner de typiske over-/underluft-feilene som manuell fyring introduserer. Virkningsgraden ligger jevnt på 76-87 % hos smarte modeller, mens manuelle vedovner i praksis ofte ender opp på 65-75 % når brukeren ikke er rutinert. Lavere underventilering betyr lavere partikkelutslipp (PM2.5) og mindre soting. Bionic Fire med dobbelt brennkammer er ekstrem-eksempelet på 86 % virkningsgrad. EU-direktivet Ecodesign 2022 har gjort sensor-styring stadig mer relevant for sertifisering.
- Hvilken smart vedovn er billigst i 2026?
- Aduro 9 Air med Aduro-tronic-luftstyring starter på ca 22 490 kr og er den billigste vedovnen med automatisk luftstyring vi finner i norsk handel. HWAM 3120M med Autopilot ligger på 30 995 kr. Jøtul F 171 Zensoric (den minste i Zensoric-serien) starter på 44 990 kr. Rais Bionic Fire er dyrest, fra 70 440 kr — men gir 86 % virkningsgrad. For inngang i smart-segmentet er Aduro 9 Air det mest budsjettvennlige valget.